De fleste synes Peter Kovacs  var unfair da han ga Odd 2-0 da Håkon Opdal ble skadet.
Det er det selvsagt lett å være enig i, men det betyr ingenting. Slike spillere har mange lag. Vi skal ikke lede oss selv til å tro at de ikke finnes en eller to spillere i Brann som ville gjort det samme.
Det som er mye verre er Odd-trener Dag-Eiliv Fagermos hysteriske jubel etter scoringen og hvor han skaper sin egen virkelighet der han sier det var fair kamp om ballen. Det forteller at unfair play er et varemerke ved Skien-klubben og at det bifalles fra øverste hold
Det er så unødvendig. Odd har i sine beste stunder spilt noe av den mest underholdende fotballen i Tippeligaen,
Men det sier seg selv at selv ikke en mor kan elske slike gutter som scorer mens motstanderne ligger nede alvorlig skadet. Kovacs viste at han ville gjort det samme om Opdal hadde fått hjerteinfarkt. Han ville ikke tenkt seg om to ganger. Og det er usmakelig for alle som elsker den sportslige delen av fotballen. Er han dopingtestet ofte? Det burde han være.

Selve kampen var det det beste laget som vant. Men det er underordnet i denne omgang. Viktigere ting står på spill.

Det som er viktig er hvilke signaler vi sender gjennom fotballen til den oppvoksende slekt. Jeg håper at NFF og alle norske trenere kan være enige i svaret når en 12-åring spør: "Skal vi gjøre sånn, trener?" Da bør svaret være krystallklart. 
Og før nå kommer drassende med denne midlertidig suksessfylte ballongen av en mann inn i landslagsjef-diskusjonen, vil jeg at alle skal stille følgende spørsmål til seg selv:
Ville Janne Jønsson jublet? Eller Nils Arne Eggen? Ville du sett dem ta jubeldansen etter et slikt mål?

For meg er et av sesongens kommende høydepunkter når Odd og Fagermo går på trynet, aller helst i semifinalen slik at vi slipper å sende denne dritten ut i Europa som tapende cupfinalist.
I serien kan Brann ennå holde dem unna den viktige tredjeplassen og det bør nå være sesongens overordnede mål for bergenserne.


Dette er Henrik Færevågs kommentar etter Odd - Brann 5-1